Når menneskers trygghet må vike for retoriske poeng

Se innlegget på an.no

Det stormer i Bodøpolitikken igjen. Etter formannskapets behandling av sak PS 13/23 – Rapportering Verbal – mindre budsjettreguleringer i januar/februar, altså det som nå ser ut som en budsjettdebatt blir vi sammen med våre samarbeidspartier beskyldt for mye. Heller enn å gå inn i debatten med spisse albuer og kvasse klør ønsker vi å belyse vårt standpunkt gjennom denne kronikken på en skikkelig måte.

I det politiske Norge er det slik at man gjennomfører en budsjettdebatt, altså det som man i en hvilken som helst annen bedrift ville kalt budsjettprosess, i desember. Dette gjøres selvfølgelig for at man skal ha trygghet og forutsigbarhet i de økonomiske rammene kommunen vår skal styres etter. Budsjettdebatten i desember 2022 endte med et flertall for det budsjettet Arbeiderpartiet sammen med Senterpartiet, Miljøpartiet de Grønne, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti la fram. Dette til tross for en heftig debatt og usikkerhet rundt utfallet fordi samarbeidspartiene ikke lenger har flertall. Vi mente, og mener fortsatt, at vårt budsjett er preget av realistiske rammer og gode disponeringer, men dessverre også av nødvendige kutt.

Alle som jobber med økonomi eller har budsjettansvar forstår at det å budsjettere med inntekter man ikke har er uklokt. Man kan selvfølgelig anslå en økning i inntekter som igjen kan brukes for å øke budsjettet, men bommer man blir det problemer på bunnlinja. For driften av en kommune betyr negativ bunnlinje ytterligere kutt i de tjenestene kommunen yter til sine innbyggere.

Det er nettopp dette vi i Arbeiderpartiet ønsker å unngå. Vi er opptatt av å sikre en sunn økonomi i lengre perspektiv enn fra budsjettdebatt til budsjettdebatt. Så er det selvfølgelig slik at ting kan endre seg i løpet av et år. Derfor har man prognoser som viser hvordan man ligger an i forhold til vedtatt budsjett. Av og til hender det at man må gjøre innsparinger i driften dersom prognosen viser et overforbruk eller at man kan bruke mer penger på konkrete prosjekt eller til sparing dersom prognosen viser rom for det. Uten penger på bok klarer vi ikke å ta de store løftene vi er avhengige av i fremtiden. I kommunen har bystyret anledning til å gjøre disse justeringene hver tertial, altså hver 4. måned. Ved å følge denne måten å jobbe på sikrer man seg forutsigbarhet over tid, men også muligheten til å kunne gjøre nødvendige endringer. Det er dette vi mener når vi snakker om trygg styring.

Selv om samarbeidspartiene fikk flertall for sitt budsjett i desember, ble verbalen om budsjettendringer i januar vedtatt av blant andre Høyre og Rødt. En verbal er en bestilling bystyret gjør til administrasjonen for å få besvart konkrete problemstillinger. Konsekvensen av at denne verbalen ble vedtatt er at man åpner for å gjøre endringer i budsjettet etter bare tre uker. Det vi i Arbeiderpartiet reagerer aller mest på er måten Høyre og Rødt bruker engangspenger på for å finansiere endringer som gir løpende kostnader uten fremtidig inndekning. Det mener vi er uansvarlig.

Det er sant at det har kommet inn penger etter covid-pandemien. Det er også sant at det har kommet penger fra havbruksfondet. Det er til og med sant at kommunen har fått reduserte utgifter etter rettssaken mot Braathegruppen. Problemet er bare at dette er penger man bare kan bruke en gang. Når de pengene er slutt så må kuttene fortsatt gjennomføres, og man er tilbake der man startet. Å jobbe på denne måten viser at har man skylappene på for de økonomiske realitetene kommunene befinner seg i. Bodø kommune er på ingen måte konkurs eller på vei inn på ROBEK-lista. Vi bruker likevel for mye penger på en del tjenester sammenlignet med kommuner på samme størrelse som oss.

Alt lar seg selvfølgelig ikke sammenligne. Vi er en kommune med stor geografisk utstrekning, noe som byr på helt egne utfordringer. Men uansett hvordan vi vrir og vender på det, så bruker vi for mye penger. Ved å utsette de strukturelle grepene vi må gjøre for å rette opp dette skaper vi utrygghet både for de ansatte og tjenestemottakere.

La oss få slå fast en gang for alle at å kutte i kommunale tjenester er det absolutt verste vi gjør. Det er ingen av oss i bystyret, uavhengig av parti, som gikk inn i lokalpolitikken for å kutte i stillinger på sykehjem, legge ned skoler eller å svekke tilbudet til barn og unge. For å sikre at vi har en sunn økonomi over tid som vokser i takt med byen og sørge for gode, og på mange områder bedre, tjenester i lang tid fremover må man av og til gjøre upopulære valg.

Da Høyre tapte valget i 2015 forklarte de sin egen manglende evne til å ta slike avgjørelser ved å male et bilde av et tankskip som måtte ha tid til å bremse. For oss er det imidlertid lett å se at det eventuelle tankskipet blir vanskelig å stoppe når man hele tiden gir det litt og litt fart samtidig som tanken holder på å bli tom. I sine roller i opposisjon har Høyre og Rødt stort sett vært uenige om den økonomiske stå til Bodø kommune. Der Høyre har vært rystet over vår tilsynelatende mangel på vilje og evne til å ta tak i Bodøs økonomiske utfordringer, har Rødt kritisert oss for å ikke bruke mer penger. Nå ser det ut til at Rødt har lyktes i å selge inn sitt syn på økonomien til Høyre.

Denne måten å drive politikk på er dypt uansvarlig og leker med innbyggernes trygghet. For selv om stillinger og tjenester opprettholdes på kort sikt, kommer de samme stillingene og tjenestene til å måtte bli vurdert på nytt når engangspengene er brukt opp. Dette mener vi er lite bærekraftig, og tærer på avdelinger som hele tiden må begynne omstillingen på nytt. Å la trygghet og forutsigbarhet vike for retoriske og billige poeng i inngangen til en valgkamp der vi helst av alt burde diskutere løsningen på de utfordringene vi har med de faktiske økonomiske realitetene vi lever i forsterker dette.

Det er ikke alt vi politikere gjør som blir rett. Ingen politiker sitter heller på fasiten til eller løsningen på alle problemer og utfordringer en kommune måtte møte. Det er vi ikke redde for å innrømme. Vår jobb er å lytte, se og å prøve etter beste evne å bidra til en by der alle skal kunne leve gode liv fra begynnelse til slutt.

Det kommer Arbeiderpartiet til å fortsette med.