Gode venner sier ifra
I Avisa Nordland 1. februar etterlyser AP-velger og medlem Elling Meby svar på hva partiet kan bidra med og hva vi gjør for å leve opp til partiets idealer. Når venner stiller kritiske spørsmål skal man lytte. Noe vi politikere ikke alltid er gode nok til å gjøre.
Arbeiderpartiet er bygget på verdiene frihet, likhet og solidaritet. Arbeiderbevegelsen vokste frem i et klassesamfunn med nød, fattigdom og begrenset demokrati. Vår bevegelse ble til av nødvendighet og i kamp mot urettferdighet. Ut av den vokste vår tro på fellesskapet og de grunnleggende verdiene sosialdemokratiet er tuftet på. Disse verdiene har vært og er den politiske grunnmuren for Arbeiderpartiets politikk.
Det er ikke til å stikke under stol at vi opplever vanskelige tider som preger hverdagen vår. Mat, strøm og drivstoff blir vesentlig dyrere og dette går som alltid før hardest utover de som har minst fra før. Det er et problem hvis de som sliter ikke føler seg hørt eller sett. Det kan man ikke argumentere imot. Samtidig er det viktig å påpeke viktigheten av regjeringens strømstøtte og innføringen av gratis skolefritidsordning for alle barn i første og andre klasse som to direkte tiltak for å bedre situasjonen til mange familier i hele landet.
Universelle velferdsordninger skaper trygghet. De gir folk frihet til å klare seg selv og nødvendig hjelp til de som trenger det. Velferdsstaten er en kontrakt der vi alle bidrar etter evne og får etter behov. Velferdsstatens ordninger skal være universelle og omfatte alle, uavhengig av bakgrunn eller bosted.
Utfordringene i eldreomsorgen startet ikke med Russlands invasjon av Ukraina. Jeg mener vi er nødt til å innrømme at vi ikke har klart å holde tritt med det stadig økende antallet eldre som har behov for pleie og omsorg. Kanskje har eldrepolitikken mistet fokuset på hva som faktisk er viktigst.
I Brennpunkts mye omtalte avsløringer fra deler av vår eldreomsorg møter vi Lilly (90) som ikke får i seg mat. Pleierne som skal påse dette har så stram timeplan at besøket fremstår mer stressende for pasienten enn pleiende. Som svar på dette sier enhetsleder for hjemmetjenestene i Bydel Alna, som for øvrig fremstår både ydmyk og endringsvillig, at hans ansatte har behov for større ernæringskompetanse. Det er ingen tvil om at rett kompetanse er kritisk viktig i alle deler av omsorgen og kanskje enda viktigere i møtet med mennesker med demens.
Men svaret i seg selv sier mye om måten vi forholder oss til og snakker om eldre menneskers behov for omsorg, pleie og trygghet. Vi må legge fra oss den politiske retorikken og komme oss i arbeid. Jeg tror pleieren i dette enkelttilfellet egentlig hadde behov for er tid. Tid til å yte den omsorgen den eldre trenger – og den ansatte garantert ønsker å gi. Det er på tide at politikere, både lokalt og nasjonalt, strekker hendene i være og innrømmer at vi ikke har vært gode nok til å forutse fremtidige behov. Utfordringen kommer ikke til å bli mindre i fremtiden, så nå trenger vi handling. Etter åtte år med Høyre i regjering er det på tide med en ny kurs – og den har vi begynt på.
Trygge jobber og en lønn det går an å leve av, er avgjørende. Gjennom Arbeiderpartiets fokus på hele stillinger i Bodø har vi klart å bedre situasjonen for de som har behov for bistand og de som lever av å yte den. Men vi er ikke i mål. For å komme dit trenger vi din fortsatte støtte, stemme og kanskje viktigst av alt – din konstruktive kritikk.