Drømmen om europeisk kulturhovedstad

Å bringe mennesker sammen er en god idé. Det kan bety noe for enkeltmennesker og det kan bidra til fellesskap og gjensidig forståelse i et samfunn. I en verden hvor det bygges murer mellom mennesker og folk, har vi et ansvar for å bygge flere broer. I dette landskapet må vi legge til rette for grenseløse samarbeid. Det gjør vi aller best ved at mennesker møtes, snakker sammen, opplever sammen og lærer mer om hverandre.

Kulturen er et fint sted å begynne. På sitt beste er kultur fredsarbeid i praksis. Men kultur er så mye mer. Det er en unik arena for å skape identitet, tilhørighet og evne til kritisk tenking. Derfor søker Bodø om å bli europeisk kulturhovedstad.

Å bringe mennesker i Europa sammen, var Melina Mercouris visjon da hun som gresk kulturminister tok initiativ til Europeisk kulturhovedstad. Siden den første kulturhovedstaden i Athen i 1985 har mer enn 30 byer i Europa hatt tittelen. Nå er Bodø, sammen med de to bosniske byene Banja Luka og Mostar, prekvalifisert av EU for å få tittelen i 2024. Til høsten faller den endelige avgjørelsen.

Men hva er egentlig poenget med å være europeisk kulturhovedstad? Vil det bety noe for Norge, og for folk som lever og bor i nord? Nordlendingene har gjennom alle tider hatt kontakt med mennesker langs hele kysten i Norge og fra andre land. Bodø som Europeisk kulturhovedstad er en anledning til å lære mer om en egenart og historie som ikke har vært den som ble løftet fremst i fortellinga om Norge. Samtidig kan det inspirere til å skape uttrykk som hjelper oss til ny innsikt og til å se oss selv og våre livsbetingelser i et nytt lys.

Bodø som kulturhovedstad kan uten tvil vise Europa spektakulær, vill og vakker natur. Men byen og regionen kan by på mye mer: Her skapes unike kunst- og kulturuttrykk som på den ene siden gjør livet større for den enkelte, samtidig som de gjør det attraktivt for folk som kommer utenfra.

Europeisk kulturhovedstad er en unik mulighet også for Norge til å binde oss tettere sammen med hverandre og med andre.

Bodø som kulturhovedstad har noen helt spesielle fortellinger å by på. Den samiske historien og kulturen, den unike kystkulturen og forsvarshistorien fra den kalde krigen er noen eksempler. Gjennom å være kulturhovedstad kan vi som nasjon også få en bedre kunnskap om hvordan dette preger oss. Det er også en anledning til å hente fram kunst og kunstnere som har og har hatt betydning i nord, men som kanskje ikke har fått den oppmerksomheten de har fortjent.

Bodø er en modig kulturby. Da man bygde Stormen konserthus og bibliotek tok byen et stort steg for utviklinga av kulturen og mangfoldet i regionen, men også for å invitere inn flere. I dag er biblioteket et av landets beste, og konserthuset inviterer til konserter i verdensklasse. Samtidig spirer og gror det i breddeidretten og amatørkulturen.

Bodø har særlig tre ting de er gode på og som både resten av Norge og Europa kan lære mye av: Det tette samarbeidet mellom amatører og profesjonelle, samarbeid på tvers av sjangere og mellom institusjoner og personer, og til slutt: Samspillet mellom kultur og natur. Drømmen er å skape møteplasser hvor vi tiltrekker oss kunstnere, kulturaktører og idrettsutøvere fra hele Europa og lærer av dem, og de kan ta med seg noe av det beste fra oss tilbake. Slik kan vi bygge kulturell kompetanse på tvers av landegrenser.

Europeisk kulturhovedstad i seg selv er viktig for alle som lever og bor, og som skal drive kulturen videre, i nord. Skal Bodø lykkes må byen og regionen skape infrastruktur som blir stående og kommer hele feltet, og særlig frivilligheten, til gode.

Men det er også en anledning til å skape entusiasme og interesse gjennom opplevelser for nysgjerrige barn og unge, rekruttere til kulturelle aktiviteter og skape tilhørighet og fellesskap.

God business er det attpåtil. Da Århus var kulturhovedstad regnet man at for 140 millioner danske kroner inn i prosjektet, fikk 804 millioner. Flere hotellgjester, flere spiste måltider og mange flere som ble kjent med Århus og Danmark. Med andre ord: Store ringvirkninger.

Når Bodø har invitert til innspilldugnad så har svarene kommet som perler på ei snor. Fra kulturaktørene i er det kommet mer enn 400 forslag til programmet. Mange har forstått hvilket potensiale dette er: En kjempegod mulighet til å vise nord til Europa og ei anledning til å bygge samfunn og sterke fellesskap.                                            

Det er vel kanskje tvilsomt om Melina Mercouri hadde verken Bodø eller Nordland i tankene da hun lanserte Europeisk kulturhovedstad. Likevel: Vi er sikre på at ideen om å bringe mennesker sammen gjennom kultur vil fungere knakende godt akkurat her. Og vi mener at en Norge bør støtte prosjektet, og heie fram et så viktig initiativ. Å få folk til å møtes, å bygge sterke fellesskap og ei framtid der alle kan være med. Det er poenget.