Det politiske Tromsøs uforståelige smålighet

Det er med stor undring og en solid porsjon skuffelse jeg leser at ledende politiske stemmer i Tromsø tar til orde for å hindre at det opprettes et PCI-senter (senter for behandling av hjerteinfarkt) ved Nordlandssykehuset i Bodø. Undring fordi det bør være et felles politisk mål for politikerne i landsdelen å utvikle landsdelen på alle områder. Skuffelse fordi noen av de som har tatt til orde for en proteksjonistisk politikk for Tromsø er egne partifeller - i et parti hvor vårt fremste slagord er at alle skal med.

Når hjertet svikter teller minuttene. I Nordland har 38 ordførere, et samlet fylkesting, 8 ulike næringsforeninger, KS Nordland og flere andre oppfordret Helse Nord til å opprette et PCI-tilbud ved Nordlandssykehuset til hjerteinfarktpasienter. I Nord-Norge tilbys denne behandlingen i dag kun i Tromsø. Når minuttene teller er avstanden til Tromsø i mange tilfeller for stor. Fra Sør-Helgeland er det lengre til Tromsø enn til Oslo. Resultatet er at hjertemuskelen skades mer enn nødvendig, noe som rammer folkehelsen. Noen ganger kan det også være forskjellen mellom liv og død.

Jeg registrerer at det hevdes at opprettelsen av et PCI-senter vil true det eksisterende fagmiljøet på området. PCI-saken må ikke reduseres til en trist by- eller regionkamp eller strid om fagmiljøene i Bodø eller Tromsø. Det er jo ikke det som er saken. Saken handler om at Nord-Norge er for stort, geografisk, til at ett senter klarer å håndtere behovet i landsdelen. Nettopp dette faktum er selve utgangspunktet for hele debatten og saken: Et likeverdig behandlingstilbud i hele landsdelen. Da må også løsningene handle om hvordan vi skal gi raskere hjelp og korte ned tiden fram til pasienten får behandling. Det gjør vi ikke med å fortsette som i dag. Jeg mener derfor at nordnorske politikere må oppfordre Helse Nord til å videreutvikle tjenesten, ikke advare mot det.

Vår landsdel er langstrakt, og vi bor spredt. Jeg har forståelse for bekymringer knyttet til små fagmiljø. Men det er feil at en opprettelse av et PCI-senter i Bodø vil rasere tilbudet eller sette hjertepasienter i resten av landsdelen i fare. Når vi ser på antallet senter i Finland og Sverige, og hvilke resultater de har både når det gjelder livskvalitet og overlevelse etter hjerteinfarkt, så bør det være til inspirasjon for oss i nord. Det er ingen statistikk eller forskning som viser at det ikke er plass for to senter i Nord-Norge. Tvert imot.

Jeg har forståelse for at Tromsøs politikere ønsker å bygge opp miljøet i Tromsø. Det er et viktig og godt fagmiljø. Vi skal selvsagt utvikle det. Men utviklinga i Tromsø må ikke gå på bekostning av utviklinga i resten av landsdelen. I dette tilfellet er det fullt mulig å gjøre begge deler, både i Bodø og Tromsø.

Det kan ikke være slik at folk som bor i Nordland får et redusert tilbud (på grunn av avstandene). Det er vår oppgave å bidra til at det gjøres noe med.